✨World Sleep Day ✨
Helsedirektoratet sier "søvnproblemer er en av de vanligste og mest oversette helseplagene i befolkningen". Her gir vi deg en forskningsbasert forklaring for hva søvn egentlig er.
Søvn har lenge vært sett på som bare en pause for hjerne og kropp. Takket være søvnforskning som har samlet kunnskap om søvn over mange tiår, vet vi nå mye mer om de forskjellige søvnfasene gjennom natten: lett søvn, dyp søvn og REM søvn.
Mens vi sover, arbeider kroppen seg gjennom en rekke forskjellige stadier (eller faser) som bearbeider alt som har skjedd dagen før. Søvnen forbereder også dagen som kommer. Både hjernen og kroppen jobber aktivt gjennom natten, men nesten alle organene arbeider litt annerledes i hver av de forskjellige søvnfasene. For eksempel hjelper noen søvnfaser oss til å føle oss friske og full av energi på dagen (dyp søvn), mens andre faser støtter hjernen til å lagre minner og lære noe nytt (REM søvn).
Vi går i sykluser gjennom disse fasene flere ganger gjennom en natt. Dette gir en forståelig søvnrytme som kan måles. Spesielt REM søvnen er hyppigere og i lengre tidsperioder mot slutten av natten, enn helt i starten, hvor vi ofte får mer dyp søvn
Søvnfaser i detalj
Lett søvn: Det første skrittet fra å være våken til å sovne. Kroppen roer seg ned og forbereder de dypere søvnfasene. Det er fortsatt lett å våkne igjen. Lett søvn pågår vanligvis cirka 50% av natten.
Dyp søvn: Her er kroppen helt rolig, uten noen øyebevegelser eller muskelaktivitet. Hele kroppen jobber med reparering av muskler og vev, stimulering av vekst og utvikling, styrking av immunforsvaret og lagring av energi for den neste dagen. Dyp søvn opptar omtrent 25% av natten.
REM søvn: Mens vi er i REM søvn er hjernen mye mer aktiv, drømmer oppstår. Denne fasen er viktig for læring; REM søvn prosesserer hjernen`s inntrykk fra dagen og lagrer noen av dem i langtidsminnet. Denne fasen dekker vanligvis 25% av natten.
Kort oppsummert: mange vitale oppgaver gjennomføres av kroppene våre mens vi sover, noe som hjelper oss å forbli friske og prestere på toppnivå. På den motsatte siden fører for dårlig eller for lite søvn over lengre tid til farlige situasjoner — du har for eksempel en mye høyere sannsynlighet for å havne i en bilulykke når du er skikkelig trøtt.
Hvor mye søvn trenger jeg?
Søvnbehovet varierer fra person til person og forandrer seg litt gjennom hele livet. De fleste voksne trenger omtrent 7-9 timer søvn hver natt. Nyfødte derimot sover mellom 16 og 18 timer, mens barn i barneskolen sover 11 til 12 timer per natt. Ungdomsskoleelever og tenåringer bør også få minst 9 timer med søvn hver dag.
Mange har hørt at eldre mennesker ikke trenger like mye søvn som da de var noe yngre. Men det finnes ingen bevis for at eldre tåler mindre søvn enn yngre voksne. Med en høyere alder får derimot mange eldre mennesker mindre søvn, eller tilbringer mindre tid i den dypeste søvnen. Eldre mennesker blir i tillegg ofte vekket lettere enn yngre.
Bedre søvn
Et sammenligningsgrunnlag er nyttig å ha når man skal forbedre søvnen sin.
Slik kan du identifisere flere faktorer som kan hjelpe deg til en bedre søvn. Somnofy er ideelt for en slik objektiv kartlegging, fordi din subjektive oppfattelse om søvnkvalitet kan avvike fra realiteten.
Vanlige tips for en bedre søvn er en regulær søvnrutine, unngå tunge måltider rett før leggetid, regelmessig fysisk aktivitet på dagtid og bevisst avspenning før man legger seg.
Sjekk gjerne ut flere av våre blogg artikler og utforsk nettsiden for å lære mer om Somnofy.
Fordi alle fortjener en god natts søvn!
Kilde: National Institute of Child Health and Human Development and National Sleep Foundation
